Hva defineres som awesomness?
Dette:

Erlend Øye i seg selv er ganske genial. Erlend Øye som del av diverse band er ganske genialt. Erlend Øye alene på scenen med en stykk kassegitar og 0,33 dl solobrus er enda mer genialt.
Historietimen, som showet så fint heter var en gjennomgang som starta på 60tallet, og bestod av noen søte historier knyttet til ulike kjente sanger fra blant andre Beatles, Frank Sinatra og Pink Floyd. Tolket i aller akustiske og vakre grad fra...hold deg fast..norges mest musikalske søtnos fra Bergen, men med østlandsdialekt (Ja, du skjønner han flytta til Bergen etter at det var for seint for han aldersmessig å begynne med dialekt).
Da det var klart for 90tallet flettet han seg selv elegant inn i historien og vi fikk servert bakgrunnshistorier for en rekke av de fine Kings Of Conviniencelåtene, samt en personlig musikalsk biografi. Rørende vakkert, vittig og meget behagende for stigbøylen og hva det nå måtte være som befinner seg inne i øret. Behagelig for det meste egentlig. Jeg trodde faktisk ikke det kunne bli mer fint og fantastisk, til tross for at det eneste vi egentlig ikke hadde fått sett var hans unike fantastiske måte å danse på. Lite visste vi på det tidspunkt at det skulle vi få se, på merkverdig awesome vis.
Plutselig fikk vi beskjed om at vi skulle rekonstruere Berlin 2002. Noen frivillige ble tatt opp på scenen, forsvant delvis BAK den sammen med hovedpersonen, hefitg klubbdiscomusikk fyllte lokalet, strobelys kom til syne bak veggen og vi satt der og skjønte heller lite. Litt etter litt ropte de etter flere frivillige og etter kort stund var hele publikum samlet bak scenen, alle sammen discodansende sammen med selveste! Det regnet glowsticks, Erlend danset på sitt vanlige fantastiske vis blant folk og fe, lyste på seg selv og oss med discolyset sitt og så koste vi oss sånn lenge og vel. Helt til det egentlig var slutt. Men da sa Erlend at vi godt kunne danse mer og så gjorde vi det.
To timer føltes som et kvarter, og som en liten bonus fikk vi Erlend og far hans i en acapella duett, med sangen som er på Dream-is reklamen.
Vel brukte 170 kroner, og tidenes mest unike konsertopplevelse.
Jeg har vært i adrenalinrus siden.
3 comments:
Sitteplass? Bak scena? Storsalen? HÆ?
Du skriver så godt at jeg fikk meg en gratis konsertopplevelse og savner tilbake..
Wow, kanskje det er du som leser så godt og er flink å innleve deg?
Uansett hyggelig å kunne gi deg en konsertopplevelse! :)
Post a Comment