SLOTTSFJELL

Fordi hjernen vår fungerer slik at den husker det den vil huske, så hadde jeg og Marie glemt hvor ille vi synes det er å bo i telt over flere dager. Derimot husket vi alt det fantastiske Slottsfjellfestivalen hadde å by på fra 2009. Derfor pakket vi telt,sovepose og våtservietter og satt oss på en buss for tog med kurs mot Slottsfjell 2010, og Norges mest forvirrende by - Tønsberg. 

For ja; Tønsberg hadde ikke blitt det spor mindre forvirrende siden sist. Går man til Høyre så ender man opp med å ha kommet til venstre. Og går man oppover i byen så havner man ved brygga samma hva, enda brygga ligger nedover.

Men det til tross, Campingen i Gunnarsbøparken ble til slutt funnet, og regnet som kraftig hadde skyllet over byen i morgentimene, sluttet pliktoppfyllende da vi satte våre føtter på campingjord. Og takk for det.  

Teltet kom opp i stående, vi gikk ned i sittende, sola kom og livet var fint.

Sola fortsatte å stråle, og etter å ha fått fastslått at kondisen ikke er tilstede, hadde vi kommet oss opp på selveste Slottsfjellet hvor festivalen finner sted,  og kunne ta i mot herlige toner fra Belle & Sebastian og Sivert Høyem. 

Den første natta gikk smertefritt, vi sov og og våknet til mere sol. Bedre kan det ikke bli. Frokost på brygga og besøk på offentlig toalett gjorde dagen klar til å erobres, 

og den ble erobret sammen med blant annet Hurra Torpedo (Aaaaah Kristopher Schau!) og Lenka.

Ikke minst var det også klart for favorittgutta over alle favorittgutter; ukulelecompagniet!

Du veit, de to gutta som elegant snekrer sammen en medley av popul ærmusikk og hits, kun akkompagnert av en liten ukulele, stemmeprakt og av og til en kazooo .

Du veit, de to gutta som får Marie sitt smilebånd til å henge seg opp *her oppe*.  

Du veit, de to gutta som redder en hver dag. Spesielt når man møter de tilfeldig senere på kvelden og får et privat foto.

Utover fredagskvelden kom imidlertid en liten storm feiende over slottsfjellet. Men vi hadde sydvester & teltmapper og fikk sikret oss en finfin plass oppå en pressenning oppå en sofa under et tre. Og når én som enten ligna veldig på, eller faktisk var Hermine i hotel cæsar, satt ved siden av, så gjorde det ingenting

 om Storm også kom innom. Foråsidetsånn.

Anyway how, etter å ha nytt Ingenting i regnvær så bar turen tilbake til camping

en. Nina og Marie som har blitt voksne og fornuftige var slitne etter en lang dag på festival og spiste pizza ved teltet. Der satt vi på STILLECAMPEN (!!!!) og ante fred og ingen fare, da  vi plutseligble  overrumplet av to lystige herrer uten stol, men med sambuca. De slo seg ned uten tillatelse, og bra var det. Det resulterte i en aldeles herlig spontantur på byen i Tønsberg. Ut på byen i forvirrende Tønsberg en fredagskveld når byen har titusenvis av flere mennesker enn den pleier ligger egentlig an til å bli en svett opplevelse. Men med personlig guide til utelivet så gikk det smertefritt - den ekstremt hyggelige Øyvind tok oss med til de fine stedene uten masse kø, ga oss drikke og samtaler med de enda hyggeligere vennene sine. GREAT!

Vel tilbake i teltet utpå natta var vi igjen voksne og slitne. Sminkefjernern var tatt frem, soveposen rulla ut..

Og så kom en forlatt sørlending forbi.

Vi inviterte han likesågodt inn i teltet, eller det vil si, han fikk sitte på gjestestolen i forteltet. Og det var riktig så koselig. Det eneste han hadde på vokuabularet var "du e søøød. du e kooos, du..... *sett inn noe som passer" - f.eks du spiser chips. 

Og sånn holdt vi på alle tre. Undertegnede måtte gi etter for voksenheten, mens Marie og "du" fortsatte festen utendørs med alle de andre helvetene som aldri la seg og aldri skrudde av hard metallen sin på STILLECAMPEN. HAHA!

Siden fredagen gikk som den gikk og ble KJEMPEGØY var lørdagen etter tilsvarende slapp. Vi orka egentlig ingenting, men fikk karret oss opp til fjellet, slengt oss på gresset og hørt på Monzanzo og nok en Ukulelecompagni-session.  Vi fikk spist burger, men ikke is og vi fikk erfare at det er på lørdagen alle folka i hele verden drar på Slottsfjell. Siden vi stod/gikk i en halvtimes kø ut av festivalområdet fikk vi likesågodt med oss noen låter med Karpe Diem på vei ut og stakk med buss for tog hjem igjen.

For en herlig helg på norges beste festival!

Føler også for å rette en takk til de 

som ble glemt i innlegget, som f.eks Geir, som sikkert ikke het Geir, men som tok seg en omvei med kebaben sin for å vise oss veien hjem. Og f.eks til de muntre herrer fra Kjuttaviga som ga oss blomster på veien, f.eks til de glade mennesker som tok oss "inn" i varmen da vi fortvilet lette etter Gitarcampen, som ikke fantes.  Luftgitarcampen var et greit plaster på såret altså.