Torsdagsfilosofi

Av og til så er det på tide med en oppdatering. Av og til i dette tilfellet, er nå.

Ikke det at jeg har allverdens å oppdatere om, men det går jo an å bekrefte at jeg fortsatt står litt på stedet hvil, men samtidig ikke.

Siden sist, da jeg hadde lyst på alt mulig rart, så har jeg prøvd å gå noen skritt i retning av å oppfylle disse lystene. Jeg har ikke kjøpt meg noen av tingene, og jeg har ikke flytta til en leilighet med stor seng midt i byen, men jeg har tatt tak i problemet fra bånn av. Prøvd i allefall. 

Jeg har jo visst hele tiden at det er i bånn man skal begynne, det kommer ingen ting godt ut av å sitte på toppen og håpe. Eller, det kan vel hende, men ikke akkurat i dette tilfellet. Jeg har jo innsett at jeg ikke vinner i lotto ved å ikke tippe, at jeg ikke får penger av å ikke ha jobb, og at jeg ikke får jobb av å ikke søke på noen. Og jeg vet jo at jeg ikke søker på noen jobber når jeg har slik tredjegrads prestasjonsangst. Men, til helvete med denne prestasjonsangsten, folk som er veikere enn meg har da fått jobb her i verden, se bare på...ehm..nå kommer jeg ikke på et eneste eksempel, men jeg er sikker i min sak likevel. Det hadde uansett vært ganske frekt å navngi personer jeg  mener er veikere enn meg selv, og jeg dør ikke av å være litt redd. ANYWAYS!

Siden jeg har tatt litt tak i bånnen, så har jeg fått meg en liten bitteliten type kjempeliten ekstrajobb, som skribent på studenttorget.no, kjekt og fint og flott og alt, men desverre ikke nok til å livnære seg og kjøpe speilrefleks av. Så da må jakten fortsette. Jakten på kjærligheten sier du? Ja, den og, men først og fremst på jobb. Jeg har uansett kommet fram til at en av grunnene til at jeg burde vinne en pris for å være tiltaksløs og treig med å søke på jobber, er at jeg i bunn og grunn kanskje egenltig ikke har så lyst å jobbe med noe av det jeg har tenkt at jeg ville - nemlig media og sånn. Så derfor skal jeg utvide søket mitt og se om jeg finner no annet å bedrive tida med til jeg finner ut hva jeg vil her i livet.

Dessuten har jeg hørt at livet - det er de dagene som kommer og går her og nå, så da syns jeg man bør gjøre akkurat det man føler for i øyeblikket, og ikke tenke at man burde gjort sånn og sånn, bare fordi det sømmer seg når man har en spesiell utdannelse. Horisonten er videre enn som så. 

Og når man har innsett det,  så blir det nye livet med seng på grunerløkka og speilrefleks mye fortere virkelighet. 

Ja, for det er jo DET som er livet! Det livet jeg bare trenger en jobb til å finansiere. Ikke motsatt! :)