R.I.P Rena rock city!

En dag i august for nesten to år siden kom jeg til Rena for første gang i mitt liv. Den dagen så jeg trær, tomme gater og et par over 80 med rullator.

Det jeg ikke visste og ikke i mine villeste fantasier (og de er ville til tider) kunne tro, var at den dagen var - som Melanie C ville sagt det: The first day of my life.

Med fare for å bli hugget i hodet av noen ihuga renapatrioter så vil jeg ikke legge all æren på selve rena, det ville vært drøyt - selv om kirka er fin, broa kan brukes til alt og hydron åpner i passe nashpieltid. Men det rena skal ha æren for er at der samles så ufattelig mange bra mennesker og en sosial og festkultur som ville fått sami ædnan til å ta en ekstra joik.

På under to år har det kommet så mange mennesker inn i livet mitt som kommer til å bli der for alltid og som jeg kjenner likegodt som min egen familie. Og det ække det verste du kan få ut av to år uansett hvor i verden du er.

Nå høres det ut som noen er daue og det føles nesten sånn også. Tror jeg skal fikse en mimrepost når sentimentaliteten har lagt seg;-p

R.I.P Rena Rock City! heheheh;)